Sær drøm: Malles tilbakekomst.

I natt hadde jeg den særeste drømmen på lenge.

DEn startet i noe som skulle være huset til Kjell, men som ikke så ut som det i det hele tatt. Huset hadde et fantasy-preg med et hint av Kingdom Hearts i seg. Det var unødvendig lange veier for å komme seg til de enkelte rommene i huset, og trappene opp etasjene var enda verre, de snudde seg rundt om veggene før man i det hele tatt kom opp en etasje. Det var virkelig awesome, men veeeldig upraktisk (som jeg kom fram til etter at jeg våknet). Utendørs var været vekslende mellom opphold og solskinn. Det var vår. <3
Uansvett, vi var en hel gjeng med gutter som overnattet der. Kjell, nygård, Erlend, Seb og meg. Vi våknet sent på morgenen, og etter en eller annen krangel om "uante krefter", så bestemte vi oss for å dra ned til kaia (et slags aker brygge, bare det så mye mindre moderne ut). Her kommer et av høydepunktene i drømmen; veien ned til kaia var lang og bratt. Så vi bestemte oss for å kjøre om kapp ned dit. På trehjulssykler. I shit you not - noe så awesomely kult har ikke skjedd i drømmene mine på lenge. 8D

Da vi hadde kommet ned til kaia (som fungerte som et marked, ganske så koselig, med utendørs bar og det hele). Erlend og Nygård var borte, og vi som var igjen bestemte oss for å gå i baren. Der møtte vi på ingen ringere enn Marlene. Først satt vi på avstand fra henne, tvers over på andre siden av rommet. Men etterhvert kom hun bort til oss for å prate. Hun satte seg ned, og begynte smått å gråte mens hun beklaget seg for oss. Hun hadde dårligsamvittighet ovenfor oss og ville være med i gjengen igjen. Hun forklarte det slik at hun syntes det hørtes skikkelig romantisk ut at hun dithcet vennene sine og stakk av med Fredrik.
Det syntes vi hørte fornuftig ut (wtf), så vi tok henne tilbake. Deretter kom Jamila, og så gikk vi alle fem for å fiske i en gigantisk gummibåt på størrelse med en trailer som to kinesiske jenter styrte for oss.

Liek, wtf.