torsdag, januar 21, 2010

Crocodile Tears

Alt dette bokpratet fra Alice og AC om den ekstremt kjedelige boka Cather in the Rye får meg til å innse hvor heldig jeg er. 8) på skolen min leser vi også bøker for tiden.
En selvvalgt en. :3

Og som den forfatterboomerangen jeg er, så forholder jeg meg til Horowitz som jeg er så godt kjent med. Men det jeg faktisk leser er den andre serien hans om De fem utvalgte. Denne serien er hakket mer fantazypreget enn hva Alex Rider-serien er, for her har du både kulter som driver magi, eldgamle sagn som viser seg å være sanne, mystikk og en masse forvirring, og ikke minst litt magi. Men ikke sånn Harry Potter-magi, her har du mer se-på-meg-jeg-kan-sette-fyr-på-ting-eller-drømme-om-fremtiden-eller-lese-folks-tanker-og-også-få-folk-til-å-gjøre-som-jeg-ber-dem-om-kanskje-litt-alá-Heroes-magi.
Språket i bøkene er mindre modent enn hva det er i de senere Alex Rider-bøkene, føler jeg. om du kan si noe sånt, ettersom det er en ungdomsroman. Men det passer meg utmerket, for mitt bokmentalitetsnivå er ikke så høyt. 8)

MEN POENGET MITT MED BLOGGENINNLEGGET VAR:
Jeg ble påminnet boka jeg leser pga AC og Alice. Jeg kom da til å tenke på forfatteren. Og Alex Rider-serien hans.
Gjett hva - Alex Rider-serien er ikke over.
SCROLL NEDDDDDD
Spør du meg, så hinter boktittelen veldig til svik.

Men det er nå min spekulasjon.

- Ø

4 kommentarer:

  1. Shit, du blogga IGJEN

    Må jeg også blogge igjen, da. Shit.

    SvarSlett
  2. 8D!

    Den neste boka kommer i november..da har jeg kanskje tid til å få lest ferdig Snakehead før det, jeg, da :3

    Og nå er jeg ferdig med boka. Akkurat. Puh.

    SvarSlett
  3. Du er heldig mann. Cather in the Rye er ikke bare kjedelig, men innmari irriterende. Ugh.

    SvarSlett