Jeg hater deg.

Jeg skal nå fortelle dere om en trist hendelse som nevneverdig har påvirket meg sterkt de siste dagene.
Det er noen som har stått meg nært, men som jeg ikke har et så godt forhold til lenger.
Vi var, og er vel fortsatt ganske avhengig av hverandre, men jeg liker ikke det som har kommet mellom oss nå.
Det er ganske så ubehagelig.
Du er blitt noe av det jeg forakter mest. En krise i mitt tenåringsliv.
Og hvis at du er såpass sta og innbitt at du ikke klarer å innse hva du er, så skal jeg gledelig fortelle deg det!
Du, din kvise.
Kvisen midt i panna.

Ja, jeg hater deg. Du gjør vondt og jeg vil at du skal bort.
Jeg får sjeldent kviser, men når jeg gjør det, kommer de for fullt.