"Hvor mange MK-elever må til for å skru inn en lyspære?"

Refleksjonsrapporter er stress.

Hva det er, spør du?

Det er rett og slett en rapport hvor vi vurderer oss selv. Vi beskriver hvordan vi har jobbet, hvorfor vi jobbet slik og hvordan vi kan gjøre det bedre til neste gang. Og for å ikke glemme hva vi har lært, eventuelle hindringer/konflikter og løsninger på utfordringene vi støtte på.

Jaudå. MK-lærerne krever at vi skal skrive en refleksjonsrapport for hvert store prosjekt vi jobber med på skolen, og personlig, for meg, så er det helt ok.

Refleksjonsrapporten jeg nettopp ble ferdig med å skrive ble på to sider i Word. Jeg husker ikke om jeg hadde halvannen linjeavstand eller ikke, men haha, jeg skrev skikkelig masse. Jeg prøvde å skvise ut hver minste informasjon og refleksjon som jeg så godt bare kunne for å forsøke å overbevise lærerne om at jeg er virkelig reflektert og bevisst i arbeidet mitt.

Egentlig, så tenkte jeg mens jeg skrev at jeg synes synd på lærerne som er nødt til å lese gjennom den lange rapporten, sammenligne det med arbeidet jeg har gjort og så vurdere meg etter visse krav og premisser. x3

Elvebakken er visst ikke så glad i refleksjonsnotat (som det sært nok heter der), det er stiftet en anti-gruppe om det på facebook. Enten så overdrives det, eller så må de skrive det oftere enn hva vi må. I skrivende stund har gruppen 292 medlemmer, og beskrivelsen av gruppen prydes av denne artige vitsen;

"Hvor mange MK-elever må til for å skru inn en lyspære?

Svar: Tre.

En til å skru i pæra og to til å reflektere over samarbeid, arbeidsprossess, hva de gjorde, hvordan de gjorde det og hva de kan gjøre bedre neste gang"

Ah, Medier og kommunikasjon <3